Type prosjekt: Gruppeprosjekt
Arbeidsgiver: NTNU
Om prosjektet
Dette var et prosjekt hvor skulle forbedre handleopplevelsen til personer med nedsatt funksjonsevne. Den målgruppen vi valgte å sette søkelys på var rullestolbrukere fordi det virket interessant å sette seg inn i rullestolbrukeres perspektiv.
Vi ville lage en prototype av en app som skulle gjøre det lettere for rullestolbrukere ved at prototypen skulle lage en handlerute for deg basert på det du skulle handle på butikken. På den måten kan man gjøre at handleturen tar mindre tid og energi ved at man slipper å navigere seg unødvendig mye i butikken hvis det for eksempel er masse folk der. Samtidig som man skulle få en oversikt over hvor varene er på prototypen, skulle prislappen blinke i noen få sekunder slik at man fikk en oversikt over hvor produktet befant seg. Man kunne samtidig lese mer om produktet hvis man scanner en QR-kode ved siden av produktet.
For å gjennomføre dette prosjektet gikk igjennom en innholdsrik og verdifull designprosess som baserte seg på den doble diamanten. Den doble diamanten handlet om å utforske, definere, ideere og konseptutvikle en prototype. Vi brukte den doble diamanten som oversikt over hvordan prosessen skulle være. Vi startet med å tenke bredt og så spisset vi oss inn.
For å gjennomføre dette prosjektet gikk igjennom en innholdsrik og verdifull designprosess som baserte seg på den doble diamanten. Den doble diamanten handlet om å utforske, definere, ideere og konseptutvikle en prototype. Vi brukte den doble diamanten som oversikt over hvordan prosessen skulle være. Vi startet med å tenke bredt og så spisset vi oss inn.
Prosessen
Vi startet hele prosessen med å gjøre innsiktsarbeid. Vi gjorde desktop research, tjenestesafari og dybdeintervjuer for å samle inn god innsikt. Alle innsiktsmetodene var verdifulle, men den metoden vi fikk mye ut av var tjenestesafari.
Vi lånte rullestoler og navigerte oss rundt på CC Mat. På matbutikken la vi merke til at det var vanskelig å finne noen varer på øverste hylle, og det var en utfordring å hente varer som lå lagt ned i fryseboksene. Vi opplevde også at det var vanskelig å snu seg rundt hvis man befant seg et sted hvor det var litt trangt. Vi fikk en bedre forståelse for hvordan det var å sitte i rullestol.
Etterhvert som vi fikk masse innsikt, la vi all innsikten i affinity mapping hvor vi fikk organisere all den rådataen vi hadde i forskjellige kategorier; observasjon, direktesitat og fortolkninger. Det var lettere å få en oversikt og forståelse over hva vi hadde funnet av innsikt.
Etter vi hadde gjort oss kjent med målgruppen lagde vi personas som er en fiktiv person som presenterer målgruppen utfra den innsikten vi har. Å lage en personas er fint for å skape en felles forståelse i gruppen med tanke på hvem brukeren er. Vi ville vise at det finnes forskjellige typer rullestolbrukere: Noen er ganske mobile, mens andre kan ikke bevege seg så mye.
Vi valgte å vise to forskjellige personas hvor Katrine Skrag fikk en nerveskade etter å ha vært med i en rideulykke. Hun kan ikke gå så hun må sitte i rullestol. Katrine liker best å klare seg på egenhånd. Håkon Unnes liker også å gjøre ting på egenhånd, men han er ikke redd for å spørre om hjelp. Han har Cerebral parese som han har levd med hele livet og har funnet ut hva han kan og ikke kan.
Vi lagde også empatikart til personasene vi hadde, hvor vi i hovedsak visualiserte hva brukeren tenker og føler, ser, sier og gjør, og hører. Samtidig skulle man fortelle om brukerens smerter og gevinster. Empatikart er en god måte å forstå brukeren på. Det kan også avgjøre om man har gjort god nok innsiktsarbeid eller ikke.
Vi brukte også mange andre metoder for å komme på en løsning på hvordan rullestolbrukere kan få en bedre handleopplevelse. Vi lagde storyboard og user journeymap som kan visualisere hvordan brukeren kommer seg fram til et mål. Når man lager journeymap skal man vise følelser rundt opplevelsene.
Vi hadde også en workshop med utenforstående. Det var nyttig at noen andre kunne hjelpe oss med å komme på nye ideer som vi ikke hadde tenkt på. Det var på denne workshopen hvor vi kom med de ideene som prototypen er basert på.
På høyre side kan man se de tegningene jeg tegnet under workshopen. Tegningen som ligger nederst til høyre var en skisse vi ble litt inspirert av. Skissen viser hyller hvor man kan se prislappene som skal lyse der hvor produktet står.
Etter at vi hadde en idé for hvordan løsningen skulle se ut kom vi fram til at vi skulle lage en digital prototype på Figma. Vi lagde mange iterasjoner og kom fram til en hi-fi prototype. Vi gjorde også noen brukertester, men det var på personer som ikke var rullestolbrukere.
Mot slutten lagde vi en service blueprint som kunne vise hva som skjer bak scenen.
Mine arbeidsoppgaver
Vi gjennomførte mange av metodene sammen som gruppe, men vi arbeidet individuelt innimellom. En av jobbene jeg hadde var å transkribere intervju.
Jeg gjorde masse undersøkelser for å forstå hvordan det er å sitte i rullestol.
Jeg gjorde også "how might we" og "five why´s" for eksempel. Med disse metodene var det lettere å se hva slags muligheter som fantes for å gjøre handleopplevelsen bedre.
Jeg tegnet noen illustrasjoner som gjorde at vi kom oss nærmere til en løsning for hvordan handleturen skulle bli enklere. Ellers så ble arbeidsoppgaven til slutt å fokusere på den digitale prototypen på Figma.
Refleksjon
Det hadde vært nyttig å ha brukertestet prototypen på rullestolbrukere for å se om løsningen er brukbar eller ikke. Det er nok rullestolbrukere som kan fortelle om prototypen kan utvikles videre.
Vi kunne hatt mer kontakt med personer som bruker rullestoler. Det hadde vært nyttig og spurt om vi kunne ha observert mens personen er en tur på butikken. Samtidig kunne vi hatt en workshop med rullestolbrukere også for å få noen gode innspill. Samtidig var det ikke lett å få kontakt med folk på grunn av at vi var midt i en pandemi, men vi gjorde det beste vi kunne og fikk snakket med en person, og vi fikk lest litt om hvordan det er å sitte i rullestol via nettsider.
Universell utforming
Prototypen skal først og fremst passe til rullestolbrukere, men den kan også brukes av andre. Prislappen skal lyse så det gjør det enda letter for personer med nedsatt syn å se hvor varene er. Man kan også gjøre kartet større slik at folk med nedsatt syn kan se hvor varene befinner seg.
Det er gode fargekontraster. Løsningen har lys bakgrunn og navigasjonsbaren er svart. I den svarte navigasjonsbaren er det hvite ikoner som synes godt. Skriften er også tydelig og stor nok.
Man trenger mindre fysisk anstrengelsen når man bruker appen og hvis man trykker feil er ikke det farlig.
Innvirkning på samfunnet
Forhåpentligvis kan denne appen gjøre det lettere for en stor del av rullestolbrukere. Forhåpentligvis kan kan denne appen gjøre det lettere for rullestolbrukere å navigere seg rundt i butikken fordi den vil lage en rute som gjør at man slipper å bruke tid på å lete etter varer. Prototypen kan passe til hvem som helst. De som kanskje ikke liker å gå i butikken vanligvis kan kanskje få glede av å bruke løsningen til å lage handleliste og at løsningen lager en handlerute for deg. Den kan også gjøre det lettere for andre folk som bruker for mye energi på å gå i butikken. Det som også er fint er matbutikkene som slipper å gjøre store forandringer i butikken unntatt å bytte ut prislappene med noen prislapper som lyser.